Det ble seier ut av innsatsen til Andrea og Todd
-Vi har hatt en del stang ut i år, så målet mitt da jeg dro til NM var egentlig bare å komme til mål, innleder Andrea Sedivy-Kristiansen som etter et spennende mesterskap i klassen for ponni kategori 1 endte aller, aller øverst på pallen. Det smakte godt for en sprangrytter som fikk kronet sin store innsats gjennom ponnitiden med den aller gjeveste medaljen.
-Dette var deilig, sukker en lykkelig og nokså sliten Andrea på vei hjem etter tre mesterskapsdager i Drammen. Hun ler litt og sier: - Vi snakket om det her i bilen, vi har hatt noen stevner nå der vi har reist hjem en dag for tidlig. Nå var det fint å reise på riktig dag!
Gullvinneren fra Jarlsberg og Melsom Rideklubb forklarer: - Vi har hatt en del stang ut, så det jeg ville i NM var egentlig bare å komme til mål. Om noen bommer skulle falle – det var ikke noen krise for meg. Det hele handlet om å komme til mål.
Vi har hatt en del stang ut, så det jeg ville i NM var egentlig bare å komme til mål.
Medaljefordelingen
Men det ble absolutt ingen krise på noen måte noen gang i løpet av mesterskapet for Andrea med welshponnien Treflaeth Bonso – Todd (Foryd Daniiel/Morlena Caradog, oppdretter Mrs R.A. Jones). Det hele skulle ende med at de toppet resultatlisten med kun fire feilpoeng. Dermed tok hun gullet foran Amalie Bjordahl Schau/Sparkling Mr Boomtastic (Annaghmore Boomerang, oppdretter Miss Aldyth Roulston) fra Sørkedalen Rideklubb Oslo med åtte feilpoeng og Isabelle Yasmin Neuhaus Khatami/SR Esker April Melody (Murvey Ronan/I Love You Melody, oppdretter Roisin Lennon) fra Søndre Nordstrand Rideklubb som tok bronsen med 12 feilpoeng totalt.
På fjerde kom Frøydis Aker/Keady Girl fra Dikermark Rideklubb, med Fanny Wedel Jarlsberg/Holiday Hop On (Robe Thunder/Holiday Archfield, oppdretter Mrs. F. Morrison) fra Jarlsberg og Melsom Rideklubb.
En viktig pep-talk
Tilbake til Andreas NM. Warm-up klassen ble en tøff opplevelse. Der ble det nettopp stang ut, med to vegringer.
– Da var jeg litt lost, visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men så fikk jeg en pep-talk av Heidi Lysdahl, som er ponnimamma og trener for flere. Hun sa ganske enkelt til meg at jeg kan – Todd og jeg kan – vi måtte bare synes det er gøy igjen. Der fikk jeg litt å tenke på.
Andrea tenkte. Og gikk inn for oppgaven i første avdeling.
– Da var jeg mer bestemt også, jeg ville til mål. Det var feil og stil, hvilket egentlig ikke her helt min greie, men jeg tenkte at det var bare å ri på og nå den målstreken. Og så gikk det bra, vi gikk null. Jeg merket det jo lenger ut i banen vi kom, så ville han det selv også – det var en så god følelse å kjenne at vi utviklet oss underveis.
Andre dag kjente Andrea seg tryggere på oppgaven og at Todd skulle være der for henne. Og det var han, selv om det ble fire små feil. – Vi hadde en bitteliten hov i vannet, det var det eneste – det var bare så vidt vi var på listen. Men forrige gang ville han jo ikke over vannet, så dette var absolutt bra nok!
Kvelden før den avgjørende finalen reflekterte rytteren over den siste prøven – den følte hun seg godt forberedt til gjennom fokus på kondisjonstrening i hverdagen. – Siste dag er tøff med to, kanskje tre runder. Men jeg trener mye kondisjon med Todd, vi gjør intervalltrening på travbane, vi rir i bakker og mye ut i skogen. Jeg visste at han hadde god kondisjon.
Bare å holde hodet kaldt
Da siste mesterskapsdag kom, med to runder der alt kan skje, da tenkte Andrea at hun bare måtte holde hodet kaldt. – Det var mange gode med, og alt kan virkelig skje. Jeg tenkte at jeg måtte se på dette som en helt vanlig klasse, og bare ri som vanlig.
Andrea var i sin lille boble. – Jeg så at de andre fikk feil, og det vekket litt konkurransemennesket i meg. Men jeg måtte stadig holde hovedfokus på å komme i mål.
Det gikk fint – hun kom i mål, på beste måte. – Siste runden var så fin å ri, det føltes så enkelt. Todd er så herlig å sitte på når han går sånn, han bare fikser det og synes at jo høyere jo gøyere. Jeg hadde ikke fått med meg resultatene til de andre, var litt lost in space. Men jeg var siste rytter ut og hadde som mål å bare komme over den målstreken. Da vi tok av på siste oxer, da tenkte jeg at dette går!
Den unge rytteren har solid innsats som ponnirytter bak seg, fra hun begynte å konkurrere med en 3’er. Nå nærmer ponnitiden seg slutten for henne. – Derfor var det veldig deilig å få en slik avslutning på ponnikarrieren. Det er jo alltid mest nedturer, men da blir det så utrolig godt med opptur!
