Det handler om å gjøre ting rett
– Det er vanskelig å si hvem som er god nok til å ri med sporer. Vi ryttere må tenke oss om, unngå å reagere instinktivt, ha kontroll på humøret slik at man bruker sporer for å kommunisere, ikke fordi man er irritert. Alle må være klar over at sporer må brukes som et hjelpemiddel, ikke som straff, sier beriderutdannede Silje Bakken.
Silje Bakken har i flere år nå vært basert i Danmark med sin stall Bakken Dressage, der hun utdanner unghester. Hun er utdannet berider i Danmark, og er en rytter som stadig har unghester med i de danske championatene og mesterskapene.
Hesten skal være foran sjenkelen
Berideren er opptatt av at hestene hun rir er foran sjenkelen, og hun er opptatt av at hestene skal gjøre det for helt lette hjelpere. Derfor bruker hun sporer når unghestene har kommet til et visst punkt i utdannelsen sin.
-Jeg begynner med sporer når de nyinnridde hestene kan gå rundt i skritt, trav og galopp. Hvis ikke, kan det være vanskelig å få hesten til å være foran sjenkelen. Med sporen kan man gi et lite prikk, og man kan gjøre det mye raskere og mer usynlig enn ved kraftig bruk av sjenkelen. En hest skal være foran sjenkel, sier berider Silje Bakken.
Den helt lette hjelperen og timingen er sentralt.
– Man kan selvsagt ri uten sporer, men det i seg betyr ikke nødvendigvis god hestevelferd. Med sjenkelen må man ofte sparke mer, og hele benet fyller mer mot hestens side, det blir en mye kraftigere hjelper enn et lite prikk med sporen.
Men bruk av sporer krever rideferdighet, understreker Silje.
– Man må kunne sitte i balanse, man må kunne sitte med rolige sjenkler og man må kunne ta benet vekk fra hesten. Da mener jeg det er bedre å bruke finere hjelpere enn å sitte og dunke hesten i siden med sjenkelen.
Et hjelpemiddel, ikke en straff
Unghester kan være uforutsigbare. Ved ridning av unghester må man se hvert enkelt individ og ri dem deretter.
–Trykker man feil med sporen når unghesten bukker, kan man få en flytur, og hele situasjonen kan være negativ for hesten. En unghest som er litt mye rundt omkring bør kanskje ikke ris med sporer. Generelt må man vurdere hver enkelt hest.
Som rytter er Silje av den lange typen, med lange ben.
– Jeg har lange ben som jeg alltid kan få vekk fra hestens sider. Har man kortere ben, får man ikke det til på samme måte. Det må man ta hensyn til ved valg av sporer.
Når man bruker sporen, skal hesten svare frem, sier Silje. Selv rir Silje med litt massive sporer, rundt 3-4 cm lange.
– Har man litt for tynne og skarpe sporer, får man ikke den effekten. For tynne sporer gjør heller at hesten står mer imot.
Man må tenke over hva man gjør og aldri glemme den klassiske dressuren.
Tenk over din kompetanse
På et visst nivå i dressur skal man ri med sporer.
– Men ikke alle har kompetanse nok til å bruke sporer, selv om man starter på dette nivået. Man må tenke over hva man gjør og aldri glemme den klassiske dressuren, mener Silje.
Hun forteller at hun av og til ser dyktige, profesjonelle ryttere som gir mer sporer enn berettiget.
– Det er vanskelig å si hvem som er god nok til å ri med sporer. Vi ryttere må tenke oss om, unngå å reagere instinktivt, ha kontroll på humøret slik at man bruker sporer for å kommunisere, ikke fordi man er irritert. Alle må være klar over at sporer må brukes som et hjelpemiddel, ikke som straff. Generelt mener jeg det er viktig å huske på at sporer ikke handler om å være slem, men å bruke dem rett – akkurat som det gjør med alt innen ridning. Det handler om å gjøre ting rett. Og når vi gjør det, så er det god hestevelferd.
Det handler om å gjøre ting rett. Og når vi gjør det, så er det god hestevelferd.