Inspirerende comeback

- Ja, det var gøy etter så mange år, jeg kan ikke si noe annet om dette, bekrefter Lisbeth Sletten Eriksen glad. - Og kanskje kan et comeback som dette også tjene som en inspirasjon for andre, undrer hun.

Litt igjen for strevet

Lisbeth forteller at hun valgte å sette livet som aktiv konkurranserytter på vent da eldstedatteren Helene som nå er 29 år gammel og deretter Elise på 26, meldte sin ankomst. Men å ri, det fortsatte Lisbeth likevel med gjennom alle disse årene – men egentlig bare for seg selv.

- Jeg har jo holdt på med riding det meste av livet, men da døtrene mine kom og etter hvert viste seg å også skulle bli skikkelige hestejenter, føltes det naturlig å sette et foreløpig punktum for egen stevnedeltakelse, forklarer hun.– Jeg begynte å ri på Oslo Ridehus på Skøyen da jeg var ti, og startet mye som ung fra jeg var sånn 12 - 13. Men gjennom mange år valgte jeg altså heller rollen som trener, sjåfør og hestepasser, ler hun.

Men tanken på å en gang å virkelig ta opp igjen egen riding og kanskje til og med konkurrere litt igjen, slapp egentlig aldri helt taket. For er man først hestejente, så er man jo som kjent hestejente.

- Jeg startet altså mye som ung og red opp til og med VB-nivå før jeg ga meg på konkurransebanen. Men etter at jeg overtok «Biffen» etter datteren min og begynte å få litt dreisen på tingene igjen etter en pause på 32 - 33 år, tenkte jeg derfor at jeg ønsket å få litt igjen for strevet, ler hun.

Men helt av seg selv kom likevel ikke denne tanken.

-Mette Albretsen som er en av mine aller beste venninner, og som også var til start på Hønefoss, ivret skikkelig for at jeg skulle prøve meg i ringen igjen, bekrefter den rutinerte rytteren. – Det ble litt sånn, kom igjen, meld dere på, da, ler hun igjen.

Og slik gikk det altså – med stor heiagjeng i kulissene og blant andre Gunn Skovholt, mentoren fra Lisbeths miljø rundt Oslo Ridehus fra gammelt av, samt Lisbeths datter Elise av på plass.

Best når det virkelig gjelder

- I tiden fra jeg meldte oss på og nesten helt frem til stevnestart på fredag, følte jeg at hesten sa til meg at dette skal vi gjøre som bestevenner, smiler Lisbeth. – For «Biffen» er stødig som en klokke til daglig og er jo virkelig verdens snilleste, utdyper hun. - Han passer perfekt for meg som godt voksen rytter, men kan altså få litt nerver iblant, legger hun til.

Og torsdag før det hele braket løs på det flotte anlegget på Bærenga, og fløyta skulle klinge over de to banene hele 390 ganger i løpet av de tre populære konkurransedagene, ble nettopp en slik dag da nervene ble til å føle på. Og ikke bare for den uendelig snille «Biffen» som i det daglige holder hus på Lisbeth og familiens småbruk i Ski, men også for den tobente makkeren hans.

- Torsdag var jeg virkelig skeptisk og følte på både hestens og egne nerver, erkjenner Lisbeth. – Men dagen da stevnet virkelig var i gang, og alvoret kom, var han virkelig helt på topp. Det ble bare så gøy, stråler hun.

Og gøy, det må comebacket under Hønefoss Dressurfestival virkelig ha vært. Nå frister også etter alle solemerker opplevelsen på Hønefoss til videre arbeid og gjentakelse. For etter at innsatsen på torsdag holdt til seier med 69.815 prosentpoeng i LA:3 med 16 startende for ekvipasjen, endte også deltakelsen i LA:2 dagen etter i nok en strålende pallplass.

- Det er jo veldig, veldig gøy å komme oss litt ut og vise oss frem, når det er dette vi holder på med i det daglige, bekrefter Lisbeth. - Nå må jeg jo bare prøve å jobbe oss opp til MB i løpet av året, kanskje, så derfor er det bare rett hjem til Ski for å trene videre, avslutter Lisbeth Eriksen Sletten entusiastisk – vel vitende om at fremganger på hesteryggen ikke kommer av seg selv, men også gir ditto glede.

Resultater: