Island - der mannfolk rir og kvinner vinner

Interessen for konkurranser med islandshest er stigende i Norge. Det begynte i Drammensområdet på åttitallet. Noen ryttere fra islandshestklubben Hrimnir brøytet vei. De begynte å konkurrere internasjonalt og gjorde det bra. Siden har det gått jevnt og trutt oppover.

– Det er et ekstremt høyt nivå på de norske islandshest rytterne, forteller Nils Christian Larsen. Han vet hva han snakker om. Nordmannen, bosatt i Danmark, har blant annet flere medaljer fra VM for islandshest.

Men enda mer spesielt er det at norske kvinner ligger på oppdrettstoppen på Island, islandshestens eget hjemland.

Islandsk hederspris til norske Olil Amble

Olil Amble, fra Asker, mottok Sleipnir Pokalen under årets Landsmót i Reykjavik på Island. Landsmòt er Islands nasjonale mesterskap for islandshester, og ble arrangert fra 01 - 07. juli. Den gjeve prisen fikk hun på vegne av sin avlshingst, Álfaklettur fra Syðri-Gegnishólum.

Sleipnir Pokalen er den største æresbevisning en islandshingst kan oppnå innen avl. Den gis kun til hingster som har minst femti kårede avkom. Sølvpokalen ble kjøpt i England av en islandsk sjømann i 1945, smuglet til Island og delt ut for første gang i 1947. Og den er blitt delt ut til årets beste avlshingst hvert år siden.

Pokalen er meget verdifull og oppbevares til daglig på Hólar University College på Nord-Island. Alle vinnere har fått sin hingsts navn inngravert på pokalen. I år var det Olil sin tur. Olil har arbeidet strukturert og målrettet med avl og trening av islandshester i snart førti år, og hun har både «barnebarn», «oldebarn» og «tippoldebarn» etter sin første avlshoppe.

Veien til Island

Olil er bosatt på Island og har markert seg som oppdretter av gode islandshester. Hestedilla og fascinasjon for rasen førte henne til jobb med hester på Island etter skolegang i Norge.

Den lysluggede 61-åringen er fra Asker og yngst av fem søsken. Familien hennes hadde ingen bakgrunn med hest, men Olil ble tidlig interessert og oppsøkte det som fantes av hester i nabolaget. En nabo kjøpte en temperamentsfull tre år gammel islandshest til barna sine, men de klarte ikke styre den og mistet fort interessen. Olil kom på banen, og etter å ha blitt kastet av diverse ganger, knakk hun koden. Hesten var en naturlig tølter, Olil ble fascinert av gangarten og snart bitt av islandshest-basillen. Hun gikk på rideskole på Steinseth da en islending kom dit for å holde kurs. Han tilbød henne jobb på Island, og snart hun var ferdig med skolegangen, dro hun.

Olil trivdes på Island. Hun jobbet og red, og ble islandsk mester etter bare halvannet år.

Nå har hun sin egen gård en times kjøring utenfor Reykjavik, hvor hun bor med ektemann og 120 hester. Alle de tre barna hennes er interessert i hestesport, og Olil håper de en dag kan videreføre livsverket hennes.

Brenner for oppdrett

Oppdrett er spennende, synes Olil. – Jeg kjenner generasjonene bakover, og hestene jeg avler blir bare bedre og bedre. Jeg investerer i godt stell, fôr og trening. Målet er å få frem gode konkurransehester med et godt temperament.

Hun legger både hjerte og sjel i arbeidet, og kjærligheten til hestene lyser fra øynene hennes.

– Islandshester fascinerer meg. Jeg jobber for å få frem det perfekte, hesten skal danse.

Olil er trener, men rir også selv. Hun har en instruktør som kommer fra Portugal, ham har hun ridd for i tjue år. Det fungerer veldig bra, synes hun, til tross for at de ikke har islandshester i Portugal.

Ekspertkommentator

Det er mesterskapets siste dag og klart for finale i konkurransegrenen A-flokk. Olil er vår ekspertkommentator på sidelinjen og forklarer hva dommerne ser etter hos hestene i de ulike disiplinene som konkurransen består av. – Under visning av pass skal rytterne starte hesten i galopp før de gjør en overgang til pass. Hestene skal være taktfaste, ikke gå på forparten og de skal heller ikke være for lange. På slutten av langsiden skal hestene kortes opp og tempoet reduseres. Dressur er utgangspunktet for all ridning, også hos islandshesten, forklarer hun.

Dette går fort. Lynrask veddeløpspass på en 250 meters bane kan gå unna på 20 sekunder. Det tilsvarer 45 km i timen!

Nok en suksess i avl og oppdrett

Mette Mannseth fra Røa gjorde som så mange andre, hun tok et friår for å jobbe med hest på Island etter gymnaset. Det var i 1997. Etter en kort tur hjemom, bar det vestover igjen, og siden har hun blitt der.

I dag er det fortsatt Island og islandshester som gjelder for Mette. Hun underviser som overridelærer på Hólar, med faglig ansvar og hovedansvar for ridning.

-Det har jeg gjort i ca. 10 år nå, forteller hun. -Holar har universitetsstatus og tilbyr bachelor og mastergrad i ridning og rideundervisning. Jeg tror dette er det eneste hesteuniversitetet i verden, og vi har mye praktisk undervisning.

-Vi har nærmere tjue spesialpasshester og rundt femti topptrente skolehester på godt nivå, så elevene får tilgang på gode hester på ridetimene. De lærer også om anatomi, fysiologi og oppdrett. Det er veldig lærerikt, også for meg, smiler Mette.

For å bli tatt opp til studier ved Hòlar Universitet kreves en rideprøve og kun de tjue beste søkerne det året får plass. De må ha spesialisert seg på islandshest, studenter uten interesse for islandsehest søker seg ikke til Holar.

Rir eget oppdrett

Under årets Landsmot har Mette startet de fleste konkurransene.

Fem av de seks hestene hun har hatt med til Landsmot, er av eget oppdrett. Hun forteller at hun ble årets oppdretter i fjor og i 2020, og årets konkurransehestoppdretter i 2021.

– Hvordan er du fornøyd med prestasjonene dine på årets Landsmòt?

– Jeg er veldig fornøyd med Klukka som jeg red i B-flokk. Hun er sju år gammel og bare har startet en konkurranse tidligere. At hun er allerede er i toppsjiktet er utrolig. Jeg har fått kjemperespons fra alle som har sett henne, de lurer på hvor hun har vært til nå!

Mette ler.

– Jeg var også veldig godt fornøyd med Hannibal. Han oppførte seg eksemplarisk og gjorde det veldig bra både i tølt og i firgang. Det er godt å kjenne at det virker, det man har jobbet mot.

100 hester på gården

Hjemme på gården har Mette og mannen rundt hundre hester i alt. Ti til femten av dem er avlshopper og de har førti til femti hingster som ikke er startet ennå.

-Alle blir ikke ridd hele tiden, sier Mette. -Det hadde ikke gått!

Hun legger til at den ene av hingstene hennes, Hr har fylt tjueni år og bedekker fremdeles.

-Han fikk Sleipnir Pokalen i 2008, sier hun stolt.

Han er far til det meste av Mettes oppdrett.

-Hannibal er også en veldig populær hingst i avlen, forteller hun videre, og nevner flere, blant annet Strengur frá Þúfum:

– Han er en ung hingst, som har den høyeste BLUP’en i verden av hingster, avslutter Mette Mannseth på Island.

Publikum i tusentall

På Landsmòt arrangeres det konkurranser i ulike disipliner. Her vurderes alle islandshestens fem gangarter; skritt, tølt, pass, trav og galopp, samt avlsvisninger.

Arrangementet er imponerende og årets happening samlet det meste av hestefolket på Island. Tusener av publikum koste seg på arrangementet, som er mye større enn vi er vant til fra stevner i Norge. Stemningen er høy, med store salgstelt og boder der det er servering av ymse slag. Innleide sangere synger islandske låter live på høyttaleren. Under premieutdelingene er det full jubel fra publikum ogg biler som tuter i et sett. Men islandshestene léer ikke på et øre, dette er de vant til.

På Landsmòt møter vi ikke bare islendinger. En hel delegasjon fra Norge er også tilstede. Blant annet norske Nils Christian Larsen..

– Oppdretterne er blitt mer kvalitetsbevisste, forklarer han. – De må avle på det som selger, ikke på følelser. Islandshesten er blitt lettere. Den er blitt en lettbygd sportstype med lengre hals og lengre bein. Den har fått en mer funksjonell kropp for spenst, kraft og bevegelse. De grove, kortbeinte familiehestene er snart historie.

Islendingene er stolte av hestene sine, som det finnes over 80.000 av på Island. Vi behøver ikke reise langt utenfor Reykjavik, før vi ser dem, gressende i flokk på enorme beiter.

Sport og Gædingakeppni

Islandshester konkurrerer enten i sport eller Gædingakeppni, sistnevnte er den eldste konkurranseformen.

I sportskonkurranser skal hest og rytter prestere og de blir dømt for det dommerne ser. Konkurransen har ingen slingringsmonn, men er delt inn i en rekke gangartsdisipliner, som tølt, tølt for løse tøyler, ulike passdisipliner, firgang og femgang. Her bedømmes hele ekvipasjen.

I Gædingakeppni er det hestene som konkurrerer. Man kan til og med bytte rytter rett før start. I denne konkurransen har man litt mer slingringsmonn. Dommerne ser etter hestens rideegenskaper og det er den beste ridehesten som vinner. Om det for eksempel blir en liten feil i en overgang på en kortside, blir ikke det vektlagt. Det er langsidene som teller. Man har seks langsider hvor man skal vise fem ulike ferdigheter, det vil si at man har en langside «å gå på». Gædingakeppni er, som sporten, delt inn i forskjellige klasser: Barneflokk, ungdomsflokk, ungrytterflokk, C-flokk, B-flokk og A-flokk. De to siste for henholdsvis firgjengere og femgjengere. Poengskalaen i Gædingakeppni og sport er også ulike.

Litt forenklet kan man si at i sporten konkurrerer rytterne, men i Gædingakeppni konkurrerer hestene.