NRYF
Løfter spørsmål om trenervalg for utøvere med utøverkontrakt til forbundsstyret
I vinter ble et landslagssamarbeid med en utenlandsk trener innen kjøring avsluttet. Flere momenter lå til grunn for avgjørelsen, deriblant en episode som gikk på hestevelferd. I kjølvannet av dette har det oppstått spørsmål om hvilke private trenervalg utøvere med utøverkontrakt har. NRYFs administrasjon mener at dersom det skal innføres ytterligere regler og retningslinjer for hvem utøvere med utøverkontrakt skal kunne trene for privat, må det gjelde alle med kontrakt i alle grener. Dette spørsmålet er nå løftet til forbundsstyret.
For alle idrettsutøvere gjelder det et prinsipp om at man har et fritt trenervalg. For utøvere med utøverkontrakt er det innen norsk idrett, og også innen ryttersporten, én begrensning – de har signert på at de ikke kan trene for personer som de vet er dømt for trakassering og overgrep. Det har i det siste blitt stilt spørsmål om denne begrensningen i utøverkontrakten også bør omfatte flere forhold, for eksempel forhold relatert til hestevelferd.
Må se på adgangen til å gi begrensninger
- Det er et generelt prinsipp om fritt trenervalg, men vi har nå behov for å se nærmere på adgangen til å gi begrensninger når det gjelder utøvere med utøverkontrakt, sier generalsekretæren. - Hendelsen i forbindelse med en landslagstrening i kjøring i februar har synliggjort dette. Den adgangen til begrensning i trenervalget som er i dag, er veldig smal og konkret, med krav om at det foreligger en straffedom for to konkrete strafferettslige forhold. Hvorvidt denne begrensningen kan tolkes utvidende eller om vi juridisk kan legge til ytterligere begrensninger er noe som må vurderes.
På forsommeren oppstod det en diskusjon innen kjøremiljøet i forbindelse med at flere landslagsutøvere fortsatte å trene for en trener etter at samarbeidet med denne ble avsluttet i vinter. Samarbeidet ble avsluttet etter en helhetlig vurdering gjort av landslagsledelse og sportsutvalg, der kritikk av treneren ut fra et hestevelferdsperspektiv i forbindelse med treningen av én av de deltagende hestene var et element.
Vurdering fra TKr
På bakgrunn av de spørsmål som ble reist i diskusjonen på forsommeren, sendte administrasjonen saken til Teknisk Komité reglement (TKr) for å få deres vurdering av hendelsen.
TKr har vurdert selve treningsøkten, men ikke uttalt seg om hele saken samlet. Det var flere til stede, både tilskuere, andre utøvere, landslagsledelse og hesteeier utover treneren, og TKr har heller ikke vurdert hvilket ansvar de forskjellige eventuelt måtte ha i denne situasjonen.
I sin vurdering anfører TKr at treningen kan ha vært i strid med forskrift om hest og hund i trening og konkurranser og dyrevelferdsloven. TKrs vurderte treningsøkten isolert til å være i strid med KR I § 114 – Normer for ryttersporten og KR I§ 174 – Avstraffelse og ukorrekt håndtering av hest.
TKr mener videre at både den negative effekten på hesten, og påvirkningen på tilskuerne/deltakerne på samlingen mht hva som er aktuelle og forsvarlige treningsmetoder, var i strid med NRYFs verdier og kan sette NRYFs omdømme i fare.
TKr anbefaler at det for fremtiden skrives kontrakt med alle trenere som får oppdrag av NRYF på alle nivå, der kravet til forsvarlig hestevelferd i tråd med norsk lov, NRYFs konkurransereglement og NRYFs verdier inngår.
Trenerens nasjonale forbund er orientert om hendelsen og Tkr sin vurdering.
Behov for regler og retningslinjer
-Fordi dette spørsmålet innebærer både politiske og juridiske føringer, har administrasjonen konkludert med at vi ønsker mer prinsipielle føringer fra styret, sier generalsekretæren. NRYF har cirka 150 utøvere som har tegnet utøverkontrakt, fordelt på de ulike grenene. – Vi ser at vi trenger regler og retningslinjer som må kunne omfavne alle landslagsutøvere. Det kommer helt sikkert senere saker. Vi må unngå å hver gang gå opp en løype på hvordan det skal håndteres.
Generalsekretæren påpeker at dersom det innen ryttersporten skal reguleres hvem man ikke kan trene for basert på brudd på regler om hestevelferd, bør dette inkluderes i utøverkontrakten. Flere problemstillinger må drøftes. Må det ligge en formell grunn for å kunne nekte og hva skal det i så fall være – dom, sanksjon? Skal det gjelde for en tidsbegrenset periode – og skal den eventuelt bestemmes ut ifra annet enn alvorlighetsgrad?
Det må også avklares med Norges idrettsforbund hva idrettens regelverk gir anledning til å sette av nye begrensninger for utøvere som har tegnet utøverkontrakt når det gjelder hvem de skal ha anledning til å trene for.
