Norsk nasjonalsang under Chantilly Classic
- Hver eneste gang jeg vinner og den norske nasjonalsangen spilles, får jeg en helt spesiell følelse, forteller Elise Aaserud Goehrs. Nylig konkurrerte den norskfranske rytteren i berømte Chantilly, og hva kunne vel passe bedre enn å sørge for Norges nasjonalsang under det berømte franske stevnet, to ganger på samme helg?
Elise Aaserud Goehrs har representert Norge i sprang siden hun var barn, og forsvarte blant annet de norske fargene ved europamesterskapetfor ponni i Sveits i 2008. Den norskfranske rytteren rir for tiden med store fremganger internasjonalt – ved siden av jobben som berider og dedikert trener.
Og stevneplanen, den følges ikke overraskende med militær presisjon. For fortsatt sitter det beste fra den fem år lange utdanningen ved det franske forsvarets rideakademi CSEM på Fontainebleau i ryggmargen på Elise. Og nå som OL-fakkelen nylig har vært fraktet til hest gjennom hovedgatene i Paris på selveste nasjonaldagen den 14. juli, strømmer også minnene på. For som kavalerist i det franske forsvaret, har også Elise deltatt til hest i den ikoniske paraden ned Champs-Élysées.
Etter årene på Fontainebleau, har den norskfranske rytteren hatt Baizainville på den søvnige landsbygda en halvtimes vei fra Paris, som basen sin. Her har Elises svigerfamilie bygget opp Le Haras de Louarvi for mer enn 20 år siden, og her holder også Elise og ektemannen Raphaël Goehrs til. Han er et velkjent rytter- og trenernavn i Frankrike. Sammen er de også nøkkelpersoner ved Eurojump, der målsettingen er å gi unge utøvere en mulighet til å kombinere riding med skolegang og studier, og også utdanne virkelig gode ryttere og profesjonelle aktører innenfor hestenæringen.
For Elise og mange andre er ett av sprangkalenderens mange internasjonale høydepunkter som årlig arrangeres i Frankrike, Chantilly Classic med et bredt klassetilbud både på fire-, to- og enstjerners nivå, samt unghestklasser. Og her var også dette året Elise Aaserud Gohërs på plass og tok virkelig for seg av premiefatene på begge hester som hun hadde til start.
- Chantilly Classic som årlig arrangeres av Vincent Goëhrs, er ett av yndelingsstevnene mine, forteller Elise. - Vi har deltatt her de tre seneste årene. Beliggenheten rett foran Château des Condes er helt spektakulær – med storestaller midt på den verdensberømte veddeløpsbanen Chantilly. De gode gressbanene begynner å bli sjeldne nå til dags, så det er virkelig flott å kunne ri her.
Og etter året hadde den norskfranske rytteren med seg to hester til Chantilly – den bittelille syv år gamle vallaken Hold Up Martin og den langt større 11 år gamle vallaken Coconut Zoetenaele Z.
- Hold up Martin er bare 1.62 m i mankehøyde, men han hopper med et hjerte som er veldig, veldig mye større enn ham selv, smiler Elise. - Jeg kjøpte ham i fjor, og denne helgen hoppet han sin første 1.40 m Grand Prix. Han er virkelig talentfull – med en enormt stor personlighet. For hver nye dag som går, imponerer han oss, og jeg kan virkelig ikke si én enste negativ ting om denne hesten. Foreløpig er det vanskelig å si noe om begrensningene hans og hvor langt han kan nå i klassene, da han for tiden jo virkelig bare gjør alt riktig.
Og mens den svarte vallaken hennes altså er bitte liten, er den brune langt større. For Coconut, han er nemlig en røslig kar med mankehøyde 1.76 m og tilhører egentlig ikke Elise selv, men ektemann Raphaël Goehrs.
- Jeg fikk muligheten til å begynne å ri Coconut ved årsskiftet, etter at Rapahël dessverre skadet seg i fjor, forteller Elise. – Nå krysser jeg bare fingrene, og håper at jeg ikke behøver å gi ham tilbake – selv om Raphaël nå heldigvis virkelig begynne å komme seg igjen, ler hun. – Coconut er en veldig følsom og forsiktig hest, men med en gang vi forstod hvordan han fungerer og hva han ønsker, gir han inntrykk av å være helt umulig å slå, så dette er virkelig en hest vi krysser fingrene for i fremtiden.
Hun fortsetter.
- Hestene våre er vanligvis i super form på denne tiden av året, og gir alltid sitt beste. I fjor gjorde også de to åtte år gamle hoppene mine, Fly Away Sunheup og Phelina de Septon, en fenomenal jobb her. Da vant vi en entjernersklasse og ble nummer to i den samme 1.35 m Grand Prix-klassen som denne helgen, så jeg tenker det er realistisk at jeg kan ri tostjerners på dem neste år.
Og årets utgave av Chantilly Classic, det endte altså ikke bare med en rekke gode runder og plasseringer, men også med to seiere.
- Hver eneste gang jeg vinner og den norske nasjonalsangen spilles, får jeg en helt spesiell følelse, forteller Elise. Da kjenner jeg virkelig på røttene mine, familien min og slekten min. Jeg er veldig tilfreds med å bo og konkurrere i Frankrike, men på hvert eneste stevne føler jeg meg innerst inne mer norsk enn fransk, smiler hun.
- Men om få dager vil jeg selvsagt ikke bare følge Victoria Gulliksen og Isabel Freese fra sidelinjen, men også heie de franske OL-rytterne frem. For de rir jo tross alt på hjemmebane, smiler hun. - Anlegget i Versailles ligger bare 20 minutter fra stallen vår, så jeg kan knapt vente til å oppleve lekene på nært hold. Det blir helt spektakulært!
