Stiftelsen Hästforskning delte ut pris på Agria Oslo Horse Show

Mens prisen for Årets hesteforskningsprosjekt i år gikk til det helsvenske prosjektet "Ingen hov ingen häst? – En studie om hovkvalité, prestation och hälsa hos travhästar", gikk prisen for årets hedersomtale til samarbeidsprosjektet mellom Norge og Sverige "Er de for små til å ri? En studie av rideskolenes aktiviteter for førskolebarn, i et sikkerhets- og hestevelferdsperspektiv". Den norske hovedsøkeren Oskar Solenes fra Høgskolen i Molde ble hedret på Agria Oslo Horse Show fredag.

Om Stiftelsen Hästforskning

Stiftelsen Hästforskning ble opprettet i 2004, og i 2009 ble det innledet et samarbeid mellom Stiftelsen Hästforskning og Norges Forskningsråd om forskning på hest i Norge og Sverige. Fra norsk side kommer den finansielle støtten fra Norsk Hestesenter, Norges Forskningsråd og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Stiftelsen Hästforskning bevilger hvert år midler til hesterelatert forskning i Norge og Sverige, som har til hensikt å:

• bedre hestens helse og velferd,
• øke hestens synlighet og forståelse for hestens rolle i samfunnet, og
• bidra til økt verdiskapning innen hestenæringen

Det stor konkurranse om å bli innvilget forskningsmidler. Det er mange prosjekter av høy kvalitet som søker hvert år. Alle forskningsprosjektene skal ha høy vitenskapelig kvalitet og ha tydelig relevans for hestenæringen.

Hvem som får prisen baseres på en samlet vurdering av kriteriene – med stor vekt på nytte for næringen.

Årets Hedersomtale

Prisen for Årets hedersomtale gikk til et samarbeidsprosjekt mellom Sverige og Norge, ledet av Oskar Solenes, Høgskolen i Molde (HiMolde) og Susanna Hedenborg, Malmö Universitet (MaU), for deres prosjekt «Er de for små til å ri? En studie av rideskolenes aktiviteter for førskolebarn fra et sikkerhets- og hestevelferdsperspektiv».

Prosjektet undersøkte rideskoler i Sverige og Norge som tilbyr ridning for førskolebarn, noe som kan innebære ekstra utfordringer for ridelærerne. Aktivitetene kan dreie seg om ridning, men også leksjoner i stallen om stell av hester, og baserer seg ofte på at foreldre kan bidra. Sikkerhetsproblemer som kan oppstå er knyttet til foreldrenes manglende kunnskap, samt at sikkerhetsutstyret som finnes ikke alltid er tilpasset de yngste barna.

-Studien har resultert i anbefalinger der tryggere hestemiljøer og hestevelferd står i fokus, og som i tillegg øker kunnskapen om hest- og ridelæring for yngre barn, sier Lina Bengtsson, forskningssekretær i Stiftelsen Hästforskning.

Prisen for Årets hedersomtale ble delt ut av Torild Jacobsen og Odd Vangen, fra Styret i Stiftelsen Hästforskning, sammen med Cecilie Gaarder Skaug, administrerende direktør og rektor ved Norsk Hestesenter.

Torild Jacobsen er også styreleder i Norsk Hestesenter, og Odd Vangen er professor i husdyravl og genetikk ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Årets hesteforskningsprosjekt

De svenske prisvinnerne fikk sine priser utdelt under Horse Welfare Summit på Flyinge i september.
Årets hestforskningsprosjekt gikk til et prosjekt ledet av Anna Jansson ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) med tittelen «Ingen hov ingen häst? – En studie om hovkvalité, prestation och hälsa hos travhästar».

Dette prosjektet er svært aktuelt, da travløp uten sko (barfotkjøring) er et viktig tema innen travsporten. Hovedformålet med prosjektet var å undersøke hvordan prestasjonsevnen hos travhester påvirkes av å konkurrere uten sko, samt å studere egenskaper som kjennetegner hover som tåler eller ikke tåler å gå barfot ofte i løp. I tillegg skulle det utvikles enkle metoder, basert på hovegenskaper, for å forutsi en hests evne til å konkurrere uten sko.

Prosjektet viste at prestasjonen forbedres markant når hestene konkurrerer barfot, men det er også forbundet med økt risiko for galopp og diskvalifikasjon. Å sko bakhøvene (men ikke framhøvene) forbedrer prestasjonen (sammenlignet med å sko alle fire hovene) uten at det medfører noen risiko. Samlet sett viste prosjektet at det er mulig å utvikle en verktøykasse for å identifisere gode og dårlige barfothover på individnivå.

«Dette prosjektet har vært viktig fra et hestevelferdsperspektiv, da studiens resultater kan danne grunnlaget for å videreutvikle metoder for å avgjøre om en hests hover tåler barfotkonkurranser uten risiko for ømhet», sier Lina Bengtsson, forskningssekretær ved Stiftelsen Hästforskning.