Vanskelige tider for AGR

Alt som kunne gå galt har gått galt

Det var i slutten av november at det ble påvist smitte hos én av hestene på AGR. Det medførte umiddelbare stenging og tiltak på stedet, samt restriksjoner på flere andre kontaktstaller rundt om i Norge.
Mens restriksjonene ved kontaktstallene relativt raskt har blitt opphevet etter testing, har AGR gjennomgått en langt mer omfattende testing på hestene samt at de har fått pålegg om diverse saneringstiltak. Samtlige 90 hester på stallen er testet fire ganger hver. Gjennom de tre siste prøvetakingene har det ikke blitt påvist noen smitte. Kun én hest har vært syk, mens det ble funnet smitte hos ytterligere to symptomfrie hester i første prøvetakingsrunde. I de miljøprøver som er tatt, er det heller ikke funnet smitte.

Saneringen av uteområdet er en oppgave av nokså ekstreme dimensjoner. Hele området er på cirka 20 000 kvadratmeter, der om lag 6000 er under tak. – Dette kravet er en kjempeutfordring, alle steder der hester og mennesker ferdes skal saneres. Området er stort, og tiltaket er veldig krevende å gjennomføre. Alt av innretninger skal vaskes manuelt og deretter skal vi ha en svært detaljert plan på hvordan vi håndterer alt etter saneringen. Utendørs skal vi ha kalk på underlag i paddocker og ridebaner. Dette skal vannes og virke i en dag før det skal vendes. Det sier seg selv at dette er noe som ikke lar seg gjøre nå om vinteren, sier klubblederen.

Maks uflaks er ordene han vil bruke om det at smitten oppsto på stallen sent i november. -Alt som kunne gå galt, har gått galt. Smitten kom rett før jul, så vi gikk rett inn i en periode der mange hadde fri og ting tok lenger tid. Så kom det to meter snø på 48 timer første nyttårsdag, deretter sprengkulde i lang tid. Mattilsynets beskjed til oss er at det uaktuelt å teste områdene før snøen er borte – helt borte.

Han legger til: - Hadde dette skjedd i april, så hadde utfordringene vært mindre for oss.

Føler seg maktesløse

Klubben har fått områdene godt brøytet for å hjelpe smeltingen på vei. – Vi har hatt entreprenører inne, med utstyr fra kommunen, som har brøytet det helt ned. Vi har dialog med kommunen og de har blant annet vært behjelpelige med blant annet ekstraordinær snørydding den siste tiden, de har hatt folk på klubben med gravemaskiner og utstyr i flere dager. Det har vært til stor hjelp for oss. Maskinparken som ble brukt til dette måtte saneres, men det hadde entreprenøren rutine på så det gikk helt greit. Imidlertid må snøen de brøytet bli liggende hos oss, den kunne ikke fraktes vekk noe sted. Det betyr at vi nå har bare veier, litt is her og der – men store hauger av snø. Vi jobber hardt hele tiden, og vi føler vi har det på stell. Men så oppdages det at det er en knekt planke i walkeren – og en så liten ting gjør at vi nærmest rykker tilbake til start og må gjøre hele saneringsjobben om igjen. Vi føler egentlig at vi står overfor en oppgave som ikke helt lar seg gjennomføre, at det ikke er forhold mellom pålegg og konsekvens for oss. Også selv om vi gjør alt hva vi makter, så føler vi oss usikre, ja, vi føler oss maktesløse. Salmonella er også en bakterie som finnes naturlig i naturen, det vil aldri være noen garanti for at smitte ikke ligger latent verken hos oss eller andre staller i Norge. Fugler er vanlige bærere av salmonella - og de har vi ingen kontroll på. Det skal ikke mer til enn en liten fugl som slipper en liten bæsj ned på tunet her… Vi er redd det vi opplever innebærer at mange hesteeiere ikke vil tørre å ta en prøve av hesten sin hvis de mistenker sykdom, for konsekvensene blir så utrolig store.

Mange har mistet sitt daglige tilbud

Klubbleder forteller om en sterk frustrasjon over det faktum at klubben ikke kan driftes som vanlig. 350 barn i klubbens rideskole og IFO, deltakerne i Aktiv på Dagtid og Idretten Skaper Sjanser har mistet sitt tilbud - alt av treninger, arrangement og stevner er kansellert. Klubben som arbeidsplass merker det godt, med tre ansatte i permisjon. For sporten er Arendal og Grimstad Rideklubb en hjørnestein, med sitt enorme stevnetilbud både for bredde og topp. Nå er alt dette på vent.

– Vi har det tungt med det at alle som har glede av våre tilbud nå står uten noe tilbud i det hele tatt. Det er snakk om flere hundre mennesker hver uke som på denne måten mister noe som vi vet betyr enormt mye for dem. Det er mange barn og unge som nå ikke har noe sted å være. I tillegg rammes oppstallørene og hestene deres hardt av restriksjonene. Ingen hester får reise ut herfra, hverken for trening, stevne eller om de så egentlig skal flytte til ny stall. Og ingen får komme inn – vi kan ikke ha noen stevner eller arrangement her som omfatter noen utenfra. Vi kan ri rundt på vårt område, men ikke på tur utenfor. Heldigvis har vi to ridehaller, vi har delt opp stallene som to grupper slik at de bruker hver sin hall. Vi prøver å løse alt så hensiktsmessig og godt som mulig, men alt blir sterkt begrenset.

En økonomisk katastrofe for klubben

Økonomisk innebærer restriksjonene også en svært stor byrde for klubben. – Nå har vi ingen inntekter knyttet til rideskolen. Hestene er der, de spiser like mye som før. Kostnadsnivået er på samme nivå, men inntektene er kraftig redusert. Økonomisk er dette en katastrofe for oss, sier klubblederen. – Når Mattilsynet snakker om at snøen må forsvinne, det betyr at det vil gå mye tid og at tapet vårt blir stort, sier Knutsen og forteller om at fra de stengte i november har de hatt et månedlig tap i inntekt på en halv million kroner i måneden.

Situasjonen innebærer ikke bare tapte inntekter, men også økte kostnader. – Vi må gjennomføre tiltak i den daglige driften knyttet til situasjonen, vi har fått månedlige ekstrautgifter på 30-40 000 til utstyr som for eksempel hvite dresser og Virkon S. Hele kostnaden ved båndlegging og sanering er lagt på rideklubben alene, og det finnes ingen statlige økonomiske støtteordninger som kan hjelpe oss ut av dette, sier Knutsen.

Klubben drives «nonprofit» og hadde i utgangspunktet en sunn og god økonomi med en filosofi om å holde avgiftene så lave som mulig. Dette har gjort at klubben har hatt en buffer mot umiddelbar katastrofe i denne situasjonen.
– Det har gjort at det ikke er ikke kritisk per i dag, men det blir snart kritisk hvis vi ikke kommer i gang med rideskolen innen kort tid, fastslår Knutsen. – Og når kan vi komme i gang igjen? Nå er det bare helt usikkert, er det i løpet av et par uker? Eller snakker vi flere måneder?

Nå trenger vi all hjelp vi kan få

Klubblederens bekymring er først og fremst knyttet til alle de som ikke får sitt tilbud hos AGR, men også uroen for økonomien tynger. Klubbens medlemmer har trådt til under nedstengingen på flere måter, ikke bare ved å forstå alvoret i situasjonen og følge alle smitteverntiltak, men også ved å bidra med ekstrainntekter for klubben i form av dugnadssalg.

Det er mange som har glede av AGR; klubben gir både til lokalbefolkningen og til hele den norske ryttersporten. Det ble kort tid etter nedstengning opprettet en Spleis, og på den måten får klubben mulighet til å nå lenger ut enn egne rekker også. Spleisen vil kunne ha mye å si for klubben fremover - målet er satt til 200 000 kroner, i skrivende stund er det kommet inn totalt 31 550 kroner. Potensialet burde være stort for at klubben, med så mange som hvert år har glede av deres tilbud når dette målet innen kort tid – men så langt gjenstår det et stykke.

-Alt vi får inn på spleisen vil gå til å få klubben og anlegget så raskt som mulig tilbake i normal drift. Vårt største ønske er at alle barn og unge skal få sin normale hverdag tilbake, at vi kan få stevner og arrangement i gang igjen. Nå trenger vi all hjelp vi kan få, sier Knutsen.

Du finner spleisen til inntekt for Arendal og Grimstad Rideklubb her: Hjelp oss å få klubben vår tilbake - 300 barn og unge har mistet sitt tilbud på grunn av Salmonella.