Fag og fakta

Vi skylder hesten å lære oss så mye som mulig om den

Malin Axel-Nilsson ble den første i Sverige – og trolig i hele verden - til å ta doktorgrad på samspillet mellom hest og rytter. – Vi må grunne vårt hestehold i kunnskap og forståelse av hesten, sier Malin som vil dele av sin kunnskap under NRYFs Fagdag 2. desember på Melsom.

hest / mule / Norges Rytterforbund
– Vi må grunne vårt hestehold i kunnskap og forståelse av hesten, sier Malin Axel-Nilsson, husdyrsagronom og etolog. Hun er en av foredragsholderne under NRYFs Fagdag lørdag 2. desember. (Foto: NRYF).
av
Rebecca Ballestad-Mender

Norges Rytterforbund inviterer trenere og alle som er interessert i å lære mer om hest til Fagdag 2. desember på Melsom utenfor Tønsberg. Der møter veterinærer, forskere og fagfolk for å gi av sin kunnskap til tilhørerne.
-Vi skylder hesten å lære så mye som mulig om hva den behøver for at den skal trives og ha det godt i det livet som vi ønsker å dele med dem, sier Malin. Hun er utdannet husdyrsagronom, er ekspert på dyreadferd med doktorgrad i etologi og husdyrvitenskap – i tillegg til at hun har arbeidet som ridelærer og unghestutdanner. – Med forståelse av hesten som biologisk skapning kan vi nå det målet vi har med den på en for hesten skånsom måte, fortsetter hun.

hest / beite / ponni / Norges Rytterforbund
- Gjennom forståelse av hesten som biologisk skapning kan vi nå det målet vi har med den på en for hesten skånsom måte, sier etologen. (Foto: Pexels/Boys in Bristol Photography)

Et «crash course» i å lese hesten og dens atferd

Hennes doktorgradsarbeid har tittelen «The Match Between Horse and Rider». Skolehestene på Flyinge, som er et av tre riksanlegg for hestesport i Sverige, var hennes utgangspunkt for å utvikle en måte å identifisere ulike typer temperament hos hestene. Hun fant ut at det var mulig å måle og å sammenligne hestenes temperament, og at det under noen gitte forutsetninger er mulig å si noe på forhånd om noen ryttertyper passer bedre sammen med noen typer hester. Dette gjør at det er mulig å si noe om hvordan man matcher individene.

Fagfeltet hesteadferd er stort og omfattende, og ikke noe som kan læres på et helgekurs, men Malin vil gi sine tilhørere et viktig og nyttig innblikk gjennom sitt foredrag. Fagdagen er åpen for alle, men rettes særskilt mot trenere. – Trenere spørres ofte til råds ved kjøp av hest, der spørsmålet er om denne hesten er den «rette», både i forhold til evner, behov og mål, påpeker Malin.

-Når man skal kjøpe hest, er det flere viktige hensyn å ta. En del kan kanskje virke åpenbare, men er likevel ikke nødvendigvis like tydelige i praksis. Hvordan kan man se på hesten hvilken type den er – og hvilken type trening den trenger?

Hest / sprangridning / trener / trening / Norges Rytterforbund
Etologen Malin Axel-Nilsson vil gi tilhørerne under Fagdagen en «crash course» i det å lese hesten og dens adferd. (Foto: NRYF)

Forskning vil si at man undersøker noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap. – Det er positivt om forskning forankres i ting som skjer i det praktiske, som undersøkes – og så kan man bruke det man lærer gjennom forskningen i hverdagen. På Fagdagen vil jeg gi en «crash course» i det å lese hesten og dens adferd. Det er ikke alltid så lett å kode det hesten gjør og se hva det vil bety for rytteren og for hvordan treningen skal legges opp, sier Malin.

Må se helheten

Under Fagdagen har Malin følge av flere, deriblant en annen svensk ekspert; veterinæren og forskeren Cecilia Lönnell. Hun skal fortelle om hvordan hestekroppen responderer på trening, hvordan skader kan oppstå og forebyggende tiltak.

-Vi går begge ut fra de fem domener*, som er en måte å beskrive hvordan hesten påvirkes av sine omgivelser og hvordan det speiles i hestens velferd, sier Malin. – Vi mennesker tilbringer relativt sett liten tid sammen med hesten i forhold til antall timer i døgnet, men hestens liv handler om mer enn den lille tiden vi er sammen med dem. Det er viktig at hele hestelivet er hestevennlig - god velferd kommer ikke i små paddocker, hesten skal ha rom nok til å bruke alle sine gangarter, den skal ha sine kompiser og ha tilgang til godt fôr. Vi må se helheten, se at hestens prestasjoner har sitt grunnlag i hele dens hverdag.

Malin har ridd siden hun var fire år gammel, og hun arbeider på heltid med å spre kunnskap om hest, både på universiteter og høyskoler.
– Jeg har i løpet av de siste fire tiår sett veldig mange ulike hester, sett mange ulike hestehold, sett sporten. Kulturen har endret seg mye, og det skjer mye spennende! I sporten har vi lenge tenkt at «er man bare profesjonell, så gjør man det riktig.». Men det holder ikke lenger. Vi må diskutere hva vi driver med, for sporten vår er ganske konservativ. Det som var bra før, er ikke nødvendigvis bra nå, sier Malin.

27. november er siste frist til å melde seg på Fagdagen – og det er kun noen få plasser igjen!

Se her for mer informasjon og påmelding

Hest / flokk / beite / Norges Rytterforbund
- Vi må se helheten, se at hestens prestasjoner har sitt grunnlag i hele dens hverdag, sier Malin. (Foto: NRYF)

*De fem domener

En modell som ble tatt frem av David J. Mellor i 1995 for å beskrive hvordan ulike aspekter av dyrehold som påvirker dyrets (her hestens) mentale opplevelse av tilværelsen, dens velferd.

De fem domenene omfatter i korthet:

  • Ernæring (fôr og vann)
  • Fysisk miljø
  • Helse
  • Adferd (Interaksjon med miljøet rundt, andre hester og mennesker)
  • Mental helse

Her kan du lese mer om den senest oppdaterte versjonen av modellen i en fritt tilgjengelig vitenskapelig artikkel

Relaterte artikler