Jens Lasse har et godt råd og store planer

Etter fire år tok han en pause fra ridningen. At han ble med på en fjelltur til hest da han var 15 år førte ham tilbake til stallen igjen. Gradvis ble det mer og mer hest, og i 1989 begynte han å ri for tidligere landslagstrener for pararytterne, Marianne Heltzen. Da bestemte han seg for at dette var en hobby han ville satse på. Samme år red han sitt første NM for pararyttere, på lånehesten Stumpen. Han var nervøs, men likte spenningen. Han bestemte seg for at han ville delta igjen, med mål om å se sitt navn høyere opp på resultatlisten. I 1992 gjorde han sin internasjonale debut, og siden da har det gått slag i slag for rytteren og hestemennesket Jens Lasse. I 1996 var han en del av den norske troppen til Paralympics, og siden har han siden deltatt i samtlige Paralympics - noe han er alene om som pararytter. I tillegg til alle sine internasjonale mesterskapsmedaljer ble Jens Lasse den første norske rytteren som har toppet en verdensranking – det gjorde han i fjor.

Innsats for laget

I sommer dro 62-åringen fra Oslo og Hasle Hestesportsklubb inn individuelle toppresultater som har stor betydning for Norges paradressurlag. Hans seire og plasseringer bidro sterkt til at Norge gjorde det godt som lag, og dermed også til at Norge har fått viktige poeng på Paralympics team rankingliste. Dette innebærer at det er stor mulighet for at Norge får kvoteplass til Paralympics 2024.
Med andre ord – Jens Lasse hadde i 2023 en sesong full av egensuksess, en suksess som også innbar å gjøre en innsats for andre.

Vil bygge et ridesenter tilrettelagt for rullestolbrukere

Nettopp det å gjøre noe for andre, det har han tenkt til å fortsette med. Sammen med danske Mette Klose Nielsen, som gjennom flere år har vært hans trener, groom og støtte, har han store planer der deres gedigne erfaring med hest, dressur og paradressur inngår:
- Jeg har kjøpt en gård i Haderslev i Danmark hvor jeg bor der vi har planer om å bygge et ridesenter tilrettelagt for rullestolbrukere, forteller Jens Lasse. - Tanken med ridesenteret er at det skal være et senter der både nye og allerede etablerte pararyttere kan få best mulige treningsforhold, der alt er på et sted i forhold til treningsfasiliteter for både rytter og hest.

Eiendommen er innkjøpt, og tegningene er på bordet. De to gründerne er nå i gang med neste fase - å finne en samarbeidspartner som kan bidra til at deres visjon kan virkeliggjøres. – Jeg har kommet ganske langt på egen hånd, men jeg greier ikke selv å komme helt i mål uten investorer. Nå jobber vi for å finne den eller de som ønsker å satse på vårt prosjekt, sier Jens Lasse, ivrig etter å begynne på sin nye vei.

Den paralympiske karrieren

Jens Lasses karriere og vei gjennom sporten sier mye om den grunnmuren hans ridesenter vil bygges på. Vi drar noen tiår tilbake i hans karriere. Til da han deltok i historiens første Paralympics, i Atlanta 1996. Den opplevelsen sitter i.

-Åpningsseremonien var et stort øyeblikk. Jeg følte virkelig at jeg tok del i noe stort, forteller han.
Med en sportskarriere følger det både oppturer og nedturer. Paralympics i Sydney 2000 og Beijing 2008 var eksempler på det første – Rio 2016 det siste. I Sydney ble det tre bronser på lånt hest, i Beijing sølv på egen hest.Men i Rio kom han ikke videre til küren.

- Da ble jeg skuffet. Marginene var utrolig små, og det er eneste gang jeg ikke har kommet til finalen.

I 2021 gjorde han sitt syvende paralympics der fasit ble to fjerdeplasser. Jens Lasse er den eneste pararytteren som har vært med i samtlige paralympics fra starten i 1996.

-Jeg er stolt over min lange karriere, sier han.
Det har han grunn til å være.

Den sorte perlen

Jens Lasse har hatt en perlerad av firbente partnere. X-tra Galant – hans første egne hest som han ble norgesmester med for første gang, Lacour, Sicso, lånehesten Leopold, Heiberg, Dream Boy, Cypres – og førstehesten gjennom de siste årene - vakre, sorte Aladdin.

Aladdin er en øyesten, en perle i Jens Lasses hjerte. Ridning, også para-dressur, er en risikosport. For Jens Lasse som er klassifisert som en grad 1 rytter, det vil si den klassen for de med størst funksjonsnedsettelse og der øvelsene gjøres i skritt, er det helt avgjørende at hesten har et passende temperament for oppgaven. Det har Aladdin.

-Aladdin har alltid forstått at han må ta ansvar for meg, forteller han. -I tillegg er han en utrolig tålmodig og sosial hest, og han elsker oppmerksomhet.

Det som må til

Fysiske utfordringer til tross, Jens Lasse har hele tiden fortsatt å utvikle seg som rytter, blitt sterkere, både i kropp og vilje.
Det har ikke kommet av seg selv. Jens er spastisk og har spesielt store utfordringer i forhold til koordinasjon, muskelkontroll og reaksjon. Jens kan trenge ti ganger så lang tid som en person uten funksjonsnedsettelse for å utføre en teknisk bevegelse. Når han hopper av hesten for å ta sine egne ben fatt, er han avhengig av å støtte seg til rullator.

-Jeg må ofte tenke alternativt når det gjelder de hjelperne som er vanskelige å styre for meg. Men hester lærer fort, sier han om ridningen.

For Jens Lasse som rytter er hans tobente medhjelpere uunnværlige. I 1994 ble han kjent med Steinar Berger ved Lillemorstallen i Sørkedalen. Med en felles sans for hester ble de venner, og siden da har Steinar vært Jens Lasses høyre hånd på reiser. Alltid smilende, rolig og velvillig har Steinar stilt opp for sin venn.

Danske Mette Klose Nielsen har i mange år vært helt sentral i teamet, som medhjelper, som hestepasser, som medrytter og som trener både ved stevner og i hverdagen hjemme i Haderslev. Dit flyttet han i 2003 for å satse alt på dressuren, under bedre klima- og treningsmuligheter.

Man må tørre å prøve

Det har ikke bare vært hest for Jens Lasse. Han har i høyeste grad levd ut sitt motto om at «ingenting er umulig før du har prøvd det». Med et sett foreldre ved sin side som har bygget oppunder hans pågangsmot ved å la ham få prøve det han ville, har han blant annet har syklet og han har gjort vannsport.

Han har også satt utfor, bokstavelig talt. I 1993 deltok han i prøve-Paralympics i alpint, og han forsøkte å kvalifisere seg til Paralympics på Lillehammer 1994. Det ble med forsøket, rett og slett fordi ingen andre med like stor funksjonsnedsettelse konkurrerte i denne grenen.

Det har ikke bare gått på skinner med alt han har prøvd seg på. Jens Lasse kan fortelle om knall og fall. Det har kostet og det har smertet. Men for Jens har det handlet om å se muligheter, ikke begrensninger. – Det er sjelden man angrer noe man har gjort, og man må ofre noe for å oppleve noe! Man må tørre å prøve!

Hva hestene har gitt

Det som begynte som terapiridning ble til en stor, viktig del av Jens Lasses liv. Det ble til en stor del av Jens Lasse.

-Jeg har alltid ønsket å klare det andre gjorde for å ikke bli utenfor og for å kunne være med på det de andre på min alder gjorde. Hesten gjorde det mulig for meg å oppleve ting som jeg ellers ikke hadde fått gjort, fastslår han og fortsetter: - Å ha en hest å konkurrere med er et privilegium, i hesten har jeg en som alltid er glad for å se meg og jeg har alltid et team rundt meg. Ridningen gjør at jeg holder meg i form, jeg opplever nye ting, treffer andre mennesker og opprettholder et sosialt nettverk.

Gjennom flere tiår og til tross for en kropp som ikke har gjort satsingen noe enklere etter hvert, har han gått på videre. Motivasjonen for Jens Lasse har vært det som særpreger hestesporten: at det alltid er ting man kan forbedre, at det alltid er nye ting å lære. En bonus ved det hele var at han fikk gjøre noe han var god til, som han trivdes med – og som bidro til at han holdt seg i god form.

Senfølger av CP i voksen alder er vanlig, og det merker også Jens Lasse. Trening, fysioterapi og massasje har vært viktig for at Jens Lasse har klart å fortsette å prestere og stadig utvikle seg videre som rytter.– Det som er viktig er at man ikke setter seg ned og blir passiv. For å vedlikeholde sin funksjonsevne, må man trene så langt det er mulig.

Han har et råd til andre ryttere om det som han mener er helt grunnleggende for å lykkes, helt uavhengig av om man har en funksjonsnedsettelse eller ikke:

-Vær målrettet og ha det gøy med idretten, sier nestoren som fremdeles, etter så mange år i salen, er målrettet og kjenner glede gjennom idretten – og som gjennom sine planer om ridesenter for rullestolbrukere fortsetter å leve ut sitt motto om at man må tørre å prøve!