Laster annonse...

Feltritt

Målet om å ha det gøy endte i medaljer

Da Emilie Lindgren Laumann satte kursen mot København torsdag i forrige uke, var målet for turen ganske enkelt å ha det gøy og gjøre det så godt hun kunne sammen med sin Heinsgårdens Chillo. Begge deler kan det krysses av for i etterkant – tre herlige stevnedager ble det, kronet med individuelt sølv og lagbronse i Nordic Baltic Masters i feltritt i seniorklassen.

hest / Norges Rytterforbund
Målet med turen Emilie Lindgren Laumann gjorde til Danmark sammen med sin Chillo var å ha det gøy og gjøre så godt de kunne. Det endte i individuelt sølv og bronse for lag. (Foto: Privat)
av
Rebecca Ballestad-Mender
Laster annonse...

-Denne helgen gikk virkelig over alle forventninger, innleder Emilie når hun skal fortelle om Nordic Baltic Masters. – Målet var ganske enkelt å ha det gøy og gjøre så godt vi kunne, for oppladningen mot mesterskapet ble ikke helt som vi hadde tenkt.

Det var ekstra gøy denne gangen ved at vi hadde lag i alle tre klassene og at vi var så mange norske på plass. Det gjør så utrolig mye med stemningen og føles så fantastisk når man hører alle norske heiarop når man rir


Tanntrøbbel på forsommeren


Duoen Emilie og Chillo var sist ute på stevne i begynnelsen av mai. Det var i polske Sopot, der de ble nummer fire i CCI3*-S. Men etter dette stevnet fikk Chillo tanntrøbbel.
-Det viste seg å være en tannfraktur med betennelse, og det påvirket hele ham. Han mistet masse muskler på kort tid, ble matt i pelsen og høvene hans ble skikkelig dårlige. Det var sånn jeg merket at noe ikke var som det skulle!
Dermed måtte Chillo trekke en tann. -Med en tann mindre og litt dårlig allmenntilstand fikk Chillo noen uker hvile, fortsetter Emilie.
Egentlig var beskjeden at det skulle holde med en uke hvile, men Emilie ville gi ham litt mer. – Jeg valgte å gi han litt sommerferie noen uker så han kunne få hentet seg ordentlig tilbake og for at høvene skulle få «gro» litt.
Det gjorde at ekvipasjen fikk tre uker med ordentlig trening før avreise.
-Disse ukene var Chillo virkelig tilbake til sitt gamle jeg, og det kjentes veldig bra ut!

I begynnelsen av mai viste Chillo og Emilie storform i polske Sopot med en sterk plassering i CCI3*-S, men vel hjemme igjen dalte formen til Chillo fort. Det viste seg å være en tannfraktur. (Arkivfoto: Tilly Berendt)

Stevnedagene

-Vi startet stevnet på fredagen med en veldig god dressur. Chillo viste et jevnt og fint program, og med en ganske streng dømming den dagen sa vi oss godt fornøyd med de poengene vi fikk, smiler Emilie.
-Terrengbanen var utrolig fin, det var første gangen jeg var her faktisk! Det var et veldig kupert terreng, og banebyggeren hadde virkelig brukt opp alle opp- og nedoverbakker og plassert vanskelige linjer og store kasser der. Jeg visste at alle linjer behøvde ris ordentlig, og at det gjaldt å ha fokus hele veien.
Hun fortsetter: - Når det er såpass kupert, så må man planlegge tempo litt, så man ikke gir på for mye fra start sånn at hesten ikke har noe mer å gi de siste minuttene.
Terrenget gikk på lørdagen, og i Danmark som i Norge, var sommeren i høy grad på besøk i helgen. – Jeg skulle ri ganske sent, og det var veldig varmt, så vi passet på å ha Chillo i skyggen frem til det var på tide å varme opp.
Terrengbanen lå et stykke unna stevneplassen, slik at man måtte frakte hesten dit – og med det pakke ned det man trengte for å ri i terrenget også. Det medførte en noe akutt situasjon for Emilie. – Det ble ganske hektisk før start, for vi hadde klart å pakke med feil hjelm til terrenget! Men heldigvis finnes det mange snille mennesker i feltrittsmiljøet, så det tok ikke lang tid før en hjelm var på plass.
Emilie ler litt: - Jeg liker å ha litt dårlig tid før start, så hvem vet, det kanskje hjalp litt!
Rytteren gir en billedlig beskrivelse av runden i terrenget: - Terrenget gikk så det suste, og Chillo taklet alle vanskeligheter med bravur. Han holdet et fint tempo hele veien, jeg ville ikke pushe han for mye med tanke på den ikke helt optimale oppladningen til mesterskapet, så at vi kom i mål feilfritt og to sekunder over tiden var absolutt innafor! Det viste seg også at det var en utslagsgivende bane, for det var cirka en tredjedel som ikke kom seg gjennom.
Etter dressuren og terrenget lå ekvipasjen på andreplass. – Vi lå an til sølv, rett bak danske Peter som har ridd OL seks ganger, så det føltes ganske greit å ligge bak han, smiler Emilie.
Sprangen gikk der hvor dressuren gikk – i Bernstorffsparken. – Det er en lang og stor bane på gress i en park, og det er mye å se på! Chillo er ganske stabil i hoppningen, men det er klart at man har ganske mye press på seg når det går siste dagen og man ligger an til topplassering. Jeg gikk banen to ganger og planla rideveier til alle linjer nøye. Vi var nest sist inn, siden man snur startrekkefølgen for spenningens skyld – derfor rakk jeg også å se noen først. Det var mye feil, så jeg visste at dette måtte ris ordentlig. Og det gjorde vi! Jeg begynte faktisk å gråte da jeg kom ut av banen og alle var så glade for oss – jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle bli som det ble dette mesterskapet – og da betyr det ekstra mye når det går så bra!

Vi er inne på vårt åttende år sammen, Chillo og jeg, og jeg kunne ikke ønsket meg en bedre bestevenn!


Jepp, Chillo er drømmehesten


Om Chillo sier hun, ikke så overraskende: - Han er virkelig drømmehesten min, og jeg skylder han alt her i verden! Vi er inne på vårt åttende år sammen, og jeg kunne ikke ønsket meg en bedre bestevenn!
Totalt var det 14 norske ekvipasjer med til dette store stevnet i Danmark, og Norge stilte med lag både i seniorklassen, junior/UR-klassen og ponniklassen.
Det å være så mange og å være der med lag, det gir noe ekstra påpeker Emilie: – Det var ekstra gøy denne gangen ved at vi hadde lag i alle tre klassene og at vi var så mange norske på plass. Det gjør så utrolig mye med stemningen og føles så fantastisk når man hører alle norske heiarop når man rir! Det norske seniorlaget som jeg var med i tok bronse, og det gjorde ponnilaget også – det var supergøy!

- Han er virkelig drømmehesten min, og jeg skylder han alt her i verden, sier Emilie om sin Chillo. (Foto: Privat)

Noen viktige rundt


Emilie takker også de som er rundt rytterne og trekker i viktige tråder, passer på. – Piia Pantsu (landslagsleder) var på plass med super coaching, og Ingvild Lillefjære (sportskoordinator for feltritt) var lagleder for alle lagene og hadde stålkontroll på alt! Sånne personer er så viktige å ha på plass under et sånt her mesterskap, sier Emilie og oppsummerer: - Alt i alt en super stevnehelg!




Relaterte artikler

Laster annonse...