Ridningen satt i system

I Tyskland og andre store rytternasjoner har treningsskalaen vært benyttet over lang tid. I dag brukes den av det internasjonale rideforbundet, FEI, og nasjonale forbund i store deler av verden. I Norge inngår skalaen også i i NRYFs trenerutdanning og i utdannelsen av ridelærere ved Norsk Hestesenter på Starum.

Den tilfredse atlet

-Når vi introduserer treningsskalaen, spør vi gjerne hva folk flest assosierer med ridning, innledet Kjell Myhre under et webinar i høst. Han jobber i NRYF som seniorrådgiver, er en erfaren internasjonal dressur- og paradressurdommer, og også pasjonert hobbyrytter.

Både dans, ballett og kunstløp med hest er relevante og fine måter å tenke på om ridning. For all ridning handler om samspill og harmoni, slik at man får en best mulig hest å ri på. Fra hesten historisk sett ble tatt i bruk i nærkamp og strid, har den vært en viktig partner med sin styrke, smidighet og evne til å kunne handle raskt. Vi vektlegger en del av de samme elementene i dagens sportsridning, sammen med den viktigste dimensjonen som nå har kommet inn, nemlig hestevelferd. For hesten må for eksempel være avspent fysisk og psykisk, samtidig som den har styrke og smidighet, uansett om vi skal ri en øvelse, hoppe hinder eller gjennomføre terrengprøven i feltritt.

Utgangspunktet for all ridning er derfor dressurridning, der målet er å utvikle hesten til en tilfreds atlet. Dette oppnår vi gjennom harmonisk skolering som gir en rolig, smidig, løsgjort og bevegelig hest som også er tillitsfull, oppmerksom og lydig. Og øvelsene skal utføres i harmoni med rytter ved hjelp av små og umerkelige hjelpere, slår § 410 i KR IV fast.

Seks viktige byggeklosser

Den seksdelte treningsskalaen består av steg som er til hjelp for å bygge opp hestene våre, både kort- og langsiktig. Disse er takt, løsgjorthet, kontakt, schwung eller fremadbydning, retthet og samling.

Under konkurranser bruker dressurdommerne treningsskalaen som en form for sjekkliste, mens den også kan tjene som en rettesnor i daglig trening. Man bør mestre ett trinn før man gir seg i kast med det neste, da hvert steg er avhengig av og griper inn i hverandre. Samtidig er man ikke nødvendigvis ferdig med de grunnleggende stegene i skalaen når man kan bevege seg videre. Iblant bør man gå tilbake og ordne opp i det som ikke stemmer på et mer grunnleggende plan, før man går tilbake med det arbeidet man var i gang med. Et godt tips er å gjøre det til en daglig vane å sjekke hvert av stegene på treningsskalaen opp mot nivået man trener på. Det kan også være nyttig å bruke øvelser som inngår på høyere nivåer av skalaen for å løse mer grunnleggende problemer.

Tre grunnleggende steg

De tre første stegene på skalaen, nemlig takt, løsgjorthet og kontakt, er relevant innenfor all ridning. Her har alle noe å hente og å bli bedre på. Ved å jobbe bevisst i det daglige med disse tre prinsippene, kommer du ganske så langt med ridningen din.

Takt innebærer regelmessighet og rytme og er det første man ser på og kjenner etter. Hesten skal være rentgående og ikke halt – og med en klar takt i alle tre gangarter. Den skal ha et skritt med ren firetakt og med like mye overtramp med begge bakben, et totaktig trav med diagonal forflytting og svevemoment, og en tretaktig, asymmetrisk galopp med svevemoment. Trav er gangarten som best kan utvikles gjennom god ridning. For å bedre galoppen, kan du etterstrebe en mer sprangliknende galopp, og vær alltid påpasselig med timingen av selve galoppfatningen. Legg gjerne inn økter i lett sete og med hyppige tempovekslinger. Når du engasjerer hesten bakfra og tar halvparader, blir hesten mellom hjelperne - uten å legge seg på og øke tempoet.

Løsgjorthet bør være målet for den daglige oppvarmingen. Hesten skal være avspent både fysisk og psykisk, og hest og rytter skal snakke sammen og kommunisere via en felles kanal. Løsgjorthet og takt kan du jobbe med hvor som helst – på dressur- og sprangbane, i terrenget og på tur. Ved å bryte med de daglige rutinene får hesten også ekstra energi.

Kontakt oppnår du når kraften kommer bakfra, gjennom hestens kropp, over ryggen og inn i hånden. Hesten skal altså akseptere bittet og være innunder rytterens hjelpere. Slik kan du kommunisere ved hjelp av svært små signaler når du rir hesten i balanse.

Men mangelen på kontakt opplever man også. De mest vanlige feilene er at hesten går bak loddplanet, eller slår seg av bittet. Verst er det når hesten slipper bittet, og du mister kontakten. Da har du virkelig ikke mye å ri på.

Skyvekraft og bærekraft

Schwung, retthet og samling er treningsskalaens tre øvrige byggeklosser. Korrekt påskyv bakfra gir fremadbydning og retthet, mens vel utviklet bærekraft gir samling. Målet er en løsgjort hest som jobber med smidig rygg, slik at energien og spensten kommer til uttrykk i trav og galopp, og både i samlende øvelser og økninger.

Schwung kan utvikles gjennom bruk av drivende hjelpere som fanges opp av halvparader. Både serpentiner, overganger og volter er gode øvelser for dette. Ri gjerne også på en større volte som du gradvis minker. Dette er tyngre for hesten og krever mer effektiv ridning. Det er viktig at du ikke bare rir rundt og rundt, men tenker kvalitet fremfor kvantitet.

Retthet er neste steg, men inngår egentlig i hele treningsskalaen. Alle hester har en sterk og en svak side, og det er viktig å utvikle lik smidighet og styrke i begge. Det viktigste verktøyet for å ri hesten rett, er versade eller å ri skulder inn. Tenk versade på rette linjer der hestens skulder skal komme inn, spesielt i galopp. Vær også bevisst på at benparene skal følge hverandres spor når du rir volter og vendinger. Å ri kontragalopp med overganger med enkle galoppbytter er også en god øvelse for løsgjøring og retthet.

Treningsskalaens siste steg er samling, der hestens bakpart er senket og aktiv, og forparten er mer reist og lett. Ved samling skal det nesten se ut som om hesten beveger seg i oppoverbakke. En samlet hest arbeider bakfra og fremover til en myk hånd. Hesten er helt gjennomridd, går til total ettergift og er både fysisk og psykisk på jobb. Slik vil hesten kunne utføre alle oppgaver den er satt til å gjøre.

Hesten skal blomstre

Prøv å se for deg de beste innenfor alle grener som rettesnor for det daglige arbeidet ditt. Ta de beste pararytterne som får hestene til å gjøre tingene på en lett og fin måte, selv om de for eksempel er uten kraft i en side, eller mangler et ben. Eller se for deg de svenske sprangrytterne i OL Tokyo som utvilsomt har hele treningsskalaen på plass, slik som de eksellerte.

Vær til enhver tid på jakt etter den gode følelsen, og minn deg selv om hvordan du som rytter kan gjøre livet best mulig for akkurat denne hesten i denne økten. Hesten skal føle seg komfortabel og trives med egen kropp. Om du får hesten din til å blomstre, er målsettingen for ridningen nådd. Ridning handler om samspill og harmoni, og gjennom aktiv og bevisst bruk av treningsskalaen har vi altså et felles verktøy og vokabular til hjelp innenfor flere grener, avsluttet Kjell Myhre.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hestesport