Å kunne lese hesten bidrar til å øke hestevelferden

Hestene bruker et stort spekter av signaler og kommunikasjonskanaler når de kommuniserer med hverandre, både lukt og mer eller mindre fingraderte visuelle signaler. Hestene har mye mimikk i ansiktet og bruker positurer og haleføring for å kommunisere med hverandre. Lydsignaler er det også noe av, men det er mer begrenset enn visuelle signaler på lik linje med andre byttedyr.

Hesten er vår beste instruktør

Noe av det mest fascinerende med hestens kroppsspråk i en sosial setting, er at det er de samme signalene som den bruker til å kommunisere hvilken tilstand den er i, dvs. om den er redd, avslappet, motivert, nysgjerrig, glad, tilfreds og om den har smerter eller føler seg ukomfortabel av fysiske eller psykiske årsaker. Derfor kan nettopp kunnskap om hestens signaler og kroppsspråk brukes aktivt av oss mennesker til å tolke hvordan hesten har det slik at vi kan ta hensyn til dette når vi bruker hesten til sport eller til andre menneskelige formål. På denne måten kan vi si at hesten selv er vår beste instruktør. Hestens signaler er på lik linje med de vi ser hos andre dyr ærlige signaler om intensjon eller tilstand. Hesten har ingen skjult agenda. Det den «forteller» oss kan vi dermed stole på.

Forstår du hestens adferd?

Hester som viser protestatferd under trening, gjør som regel dette av en grunn og ikke fordi de har energioverskudd. Når hesten ikke vil gå frem, rygger eller setter hodet i været så bør man tenke på hvorfor hesten viser denne atferden. Hester som stadig bukker under ridning bør utredes for mulige ryggproblemer eller smertefulle tilstander i kryss/SI-ledd, og man kan ofte observere stive bakbeins-bevegelser selv om hesten ikke kan klassifiseres som halt. Hesten er god til å skjule smerter og vil prøve å kompensere for smerter den har i ulike deler av kroppen ved å endre bevegelsesmønsteret.

I motsatt fall kan vi også gjenkjenne at en hest som er avspent har gode, og store bevegelser, jevn rytme og ofte vil den ha en lavere hode og nakkeposisjon hvis den selv får velge. En hest som er avspent og motivert for å jobbe og samarbeide med sin trener eller rytter, vil ha et mykt uttrykk i ansiktet med glatt muskulatur rundt øyne, og avslappet muskulatur rundt en rolig, lukket munn. Muskulatur i kinn vil også være avslappet, og vi ser gjerne en rund overlinje med bevegelse i ryggen bak salen, og at halen henger løst ned eller er noe løftet eller svinger sidelengs. En hest som er lydhør for rytterens signaler og som samarbeider med sin rytter vil også ha avslappede ører tiltende til siden («floppy ears»). Vi hører ofte forløsende prusting i nesen og kan observere gjesping når hesten går fra en anspent til en avspent tilstand, det vil si det virker forløsende på hesten. En løftet hale eller halebevegelser sidelengs viser et positivt engasjement, mens vertikal halepisking er et tydelig tegn på at noe er ukomfortabelt eller smertefullt. Noen få vertikale halepiskinger trenger ikke å bety mer enn at hesten ikke ønsker å gjøre det du ber den om der og da, men hvis mesteparten av treningen gjennomføres med mye vertikal halepisking, er dette grunn nok til å gjøre en utredning av rygg, bakpart og tenner, og hvis dette gir negative funn, se nærmere på treningsmetoder og bruk av utstyr. Det samme gjelder hvis hesten gjentatte ganger bukker under ridning. Trykkskader i munn forplanter seg videre bakover i nakke og rygg og gjør at hestens bevegelser først blir begrenset, for seinere å kunne gi feilbelastninger og permanente, kroniske skader.

Like viktig å gjenkjenne positivt uttrykk som negativt

Alle vil være enige i at vi ønsker tilfredse hester med god holdbarhet i sporten og som samarbeider godt med sin eier eller trener. Derfor er det også like viktig å kunne gjenkjenne et positivt uttrykk som et negativt. Ved å systematisk gå gjennom hele hestens uttrykk fra ansiktstrekk til kroppspositur, haleføring og bevegelsesmønster, kan vi lage et skjema for både trenere og dommere og som kan brukes i oppæringen av hesteeiere i alle aldere.
Sportshester er selektert til å bli sensitive fordi det er ønskelig at de reagerer på små signaler fra oss. Vi har fått nettopp dette, men vi bruker likevel mange virkemidler for å kontrollere og tvinge hestene inn i en positur eller fremtvinge lydighet, som sporer, pisk, skarpe bitt og innspenningstøyler. I diskusjonen om bruk av utstyr eller treningsmetoder kan nettopp forståelsen av hestens signaler og uttrykk fortelle oss hvordan den opplever treningen, og den vil kunne gi oss et ærlig svar dersom vi er åpne for det. Og hvis vi er lydhøre for dette og er villige til å sett i verk tiltak deretter, så kan vi forvente å få en hest som er mer samarbeidsvillig, mer holdbar, og som faktisk også presterer bedre i sporten. Det er derfor en vinn-vinn-situasjon for alle parter.

Foreslår å utarbeide standardisert verktøy

Hestevelferdsrådet mener at det på et generelt plan er viktig å sikre at slik kompetanse inngår på en systematisk måte i ulike utdanninger, og at det ved konkurranser praktiseres gjennom et standardisert opplegg for vurdering av hestenes tilstand for eksempel både under oppvarming og under selve konkurransen. Rådet ønsker å foreslå at det utarbeides et veiledningsskjema for dette, til bruk i alle sportsgrener.

På sikt kan kunstig intelligens bli et viktig verktøy her, men per dags dato er det behov for en enklere skjematisk fremstilling på hva man skal gå etter og hvordan man på en enkel måte kan lage et scoringssystem for hestens tilstand.

Hester som viser et høyt stressnivå under oppvarmingen før en konkurranse, mener rådet bør nektes adgang til konkurransen. Dette anser vi er et viktig tiltak for å øke velferden for et stort antall sportshester, og det bør ikke være noe i veien for at slike tiltak kan settes i verk relativt raskt.

Sett hesten først

NRYF er i ferd med å utvikle ulike kunnskapsmoduler for bl.a. å bedre atferdsforståelse hos hest som vil kunne endre holdninger og sikre at sportshestens velferd blir godt ivaretatt. Kompetanse bedrer holdninger, og bedre holdninger skaper bedre handlinger. Vi har også et sterkt ønske om å få med oss eliten til å videreformidle hestevelferdsrådet motto, nemlig å sette hesten først! Det betyr å sette hesten først, foran egne ambisjoner om prestasjon, å sette hesten først i trening og treningsmetoder, å sette hesten først i bruk av utstyr, og sette hesten først med tanke på oppstalling og hesteliv. Hva betyr å sette hesten først for deg der hvor du er med ditt hestehold? Hestevelferdsrådet har et mål om at Norge skal bli ett av de ledende landene på hestevelferd. Vi gleder oss til høstens satsing på hestevelferd!