Målte krefter med verdenseliten

Etter dressurkjøringen første konkurransedag var det Kristine Steine Sund og Idealist som lå best an av de norske på 28. plass med 54,51 i straff, mens Britt Scharffenberg og Leopold D. Van Altrido fulgte på 37. plass med 57,77. Derfra skulle bildet naturlig nok endre seg, etter hvert som mesterskapet gikk videre, først med den krevende maratonen og deretter med den tekniske presisjonskjøringen.

Tekniske utfordringer

For Britt Scharffenberg og Leopold ble de to siste delprøvene i årets VM krevende. Både maraton på lørdag og presisjonskjøringen på søndag bød nemlig på mange tekniske veivalg, med krappe svinger og trange linjer som stilte store krav til både kusk og hest.

– Det var mye tekniske veier og mange valg i maraton, og veldig teknisk i presisjon, bekrefter Scharffenberg. - Det var også mye tilskuere rundt hindrene, og Leo ble litt «paff» og var ikke helt med meg i maraton, utdyper hun.

Samtidig trekker hun frem rammene rundt mesterskapet på det tidligere OL-anlegget som en stor del av opplevelsen.

Stor stas

– Det var utrolig stas med flotte hinder og mye folk, sier hun og fortsetter. - Nå skal vi hjem og øve mye på krappe svinger og trange veier, samtidig som vi skal jobbe med å beholde fremdriften. Det var nok det som var vanskeligst for oss, både i maraton og presisjon. Men selv om jeg og Leo ikke helt traff denne gangen, vet vi at vi kan bedre, smiler den erfarne kusken.

Britt Scharffenberg er også full av lovord om det norske støtteapparatet.

– Det norske teamet fungerte kjempebra, og det var skikkelig bra å ha med Maria Henriksson. Hele VM har vært en utrolig flott opplevelse, og vi er stolte av å ha gjennomført, selv om resultatet faktisk var bedre i forrige VM, oppsummerer hun.

Store oppturer

For Kristine Steine Sund ble veien mot VM-starten heller ikke helt uten utfordringer. Et motorhavari på bilen gjorde at oppladningen til mesterskapet ble en solid nedtur, men takket være gode venner og et stort støtteapparat, løste situasjonen seg. – For oss ble dette et VM med flest oppturer og noen solide nedturer, oppsummerer hun.

På konkurransebanen i selve mesterskapet ble det flere store høydepunkter, og dressuren ble kanskje den aller største. – Dressuren og maraton var for min del store oppturer, og da særlig dressuren med det beste vi har kjørt foran de fem beste dommerne i verden! Den følelsen av å kjøre Tulipan når vi var i samme gode boble, var helt enestående, forteller hun.

Også maraton på lørdag der Mayer var banebygger, ga mye å glede seg over. Steine Sund fant gode og flytende veier, selv om hun gjorde noen feil i hinder nummer to. – Jeg bommet på noen linjer i hinder to, og det har man ikke råd til i dette selskapet, fastslår hun. - Men fra hinder tre og til mål etter hinder sju kjørte vi vår aller beste maraton i svært tekniske hinder. Å klare å kjøre den syvende beste tiden i hinder fire smakte veldig godt. Det kjentes ut som vi fløy gjennom, og ikke en hov bommet på linjene!

Tøff avslutning

Presisjonen ble derimot en tøffere avslutning.– Det var stang ut for min del, erkjenner Steine Sund. - Banen var heftig med mange linjer og vendinger, en VM-bane verdig, og med en tight maksimaltid var det tøft å komme gjennom med hodet hevet.

Etter en lang mesterskapsuke var også Idealist sliten., og dermed ble det vanskelig å finne det ekstra trykket som ekvipasjen vanligvis har. – Stoltheten over dressuren og maraton er heldigvis større enn skuffelsen over presisjonen. På vei hjem gleder jeg meg nå til å legge planer for VM 2028, smiler hun.

Et fabelaktig team

Begge de norske kuskene trekker frem det gode samarbeidet og støtteapparatet som en viktig del av VM-opplevelsen. Både Brit Shraffenberg og Kristine Steine Sund retter en særlig takk til Maria Henriksson som hadde flere roller under mesterskapet.

– Team Norge har vært helt outstanding, bekrefter Steine Sund og fortsetter. - En enorm takk til Maria som har vært både trener og lagleder, organisator og støtte. Og våre fem enestående venninner, Berit Morstad, Kjersti Storrusten, Rita Berget Moen, Mia Høiseth og Hannah Martine Haugen, har også vært det beste støtteapparatet man kunne ønske seg, avslutter hun.

VM-triumf og mesterskapserfaring

Individuelt gikk VM-gullet til sveitsiske Stefan Ulrich, som holdt unna etter en sterk avslutning i kjøringen og med ledelse fra dressuren. Landsmannen Mario Gandolfo tok sølv, mens tyske Anne Unzeitig sikret bronsemedaljen, foran nederlandske Cindy Benschop på fjerdeplass.

I lagkonkurransen ble det også VM-triumf med historisk gull til Sveits, mens Nederland tok sølv og Frankrike bronse. Tyskland endte på fjerdeplass foran Belgia.

De to norske kuskene fikk på sin side brynet seg på verdenseliten og bringer med seg verdifull mesterskapserfaring hjem fra München-Riem. Kristine Steine Sund og Idealist endte som nummer 61 individuelt med 176.03 i straff, mens Britt Scharffenberg og Leopold D. Van Altrido ble nummer 72 med 192.61. Sammen sikret de Norge 16. plass i lagkonkurransen.

Resultater: